Høsten 2007 fikk Fillan Skole sine første interaktive
tavler. Vår leverandør av IT-tjenester var selvfølgelig lykkelig over å ha
kapret nok en kunde, og gjennomførte gladelig et demonstrasjonskurs for
nysgjerrige lærere. Vår skole valgte
interaktive tavler av typen SMART Board, og firmaets kursholder var overbevist
om at dette kom til å revolusjonere undervisningen og gjøre hverdagen lettere
for lærerne. Elevene kom til å oppleve
undervisningen både mer interaktiv, mer spennende noe som forhåpentligvis ville
gi flinkere elever!
I dag, 5 år senere har vi SMART Board i de fleste klasserom
med unntak av på 1. og 3. trinn. Det paradoksale er at kun en håndfull lærere
benytter interaktive tavler aktivt i undervisningen.
Hva har gått galt? Hvorfor ble det ikke slik vår
entusiastiske og overbevisende selger fra tavleleverandøren skisserte?
Jeg husker godt stemningen fra demoen denne ettermiddagen.
Noen viste begrenset entusiasme (les: skepsis) og var overbevist om at kritt og
overhead kom til å funke fint i mange år framover. Det var jo ikke så lenge
siden de hadde lagt bort stensilmaskinen og lært seg med den nye kopimaskinen.
Kopimaskinen var grei den, men det funket fint med stensilmaskinen også. Det tok litt tid å skrive stensilene, men man
slapp i alle fall papirkræsj og feilmeldinger i displayet som selv ikke de som
brukte datamaskiner forstod noe av. Skeptikerne
hastet ut av rommet denne ettermiddagen, med masse notater og oppskrifter på grunnleggende
bruk av interaktive tavler. Ved Smartboarden stod det noen få lærere, salige i
blikket som nyfrelste konfirmanter som nettopp hadde møtt hovedpersonen!
En av de som stod igjen etter demoen var undertegnede. I motsetning til skeptikerne hadde jeg ikke
laget en eneste smørbrødliste i løpet av demonstrasjonen. Jeg satt imponert og
fulgte med på alle de enorme mulighetene som fantes i dette nye verktøyet. Dette var ettermiddagen da jeg ble avhengig.
Avhengig av Smartboard. En avhengighet
som skulle vise seg å medføre smertefulle abstinenser hvis smartboarden en
sjelden gang ikke fungerte. Heldigvis har det ikke vært mange dager der smartboarden
har sviktet meg. Eller motsatt.
I dag, 5 år senere er jeg en ivrig SMART Board bruker. Skeptikerne som forlot demoen har fremdeles
ikke pusset støvet av sine oppskrifter og smørbrødlister. Tavlene blir brukt
som lerret for flotte plastfoiler som ivrig blir vist fram ved hjelp av de gode
gamle overheadprojektorene. De har jo alltid fungert greit, og man slipper dessuten
datakrøll og PowerPoint-presentasjoner som man ikke finner igjen blant
hundrevis av filer på skrivebordet.
I løpet av de første 415 ordene i dette innlegget har jeg
kanskje gitt inntrykk av at jeg er en superbruker som kan alt, vet alt og lager
det mest utrolige på SMART Board. Så er
ikke tilfelle. Jeg bruker smartboarden mest som ei vanlig tavle med alle de
fantastiske tilleggsfunksjonene som ligger der. Jeg bruker internett,
filmsnutter, bilder, de ferdige elementene som ligger i programvaren, ferdige
undervisningsopplegg på smartskole.no og ikke minst muligheten for å lagre
elementer som jeg kan ta fram ved en senere anledning.
Hvorfor ble ikke flere av mine kolleger frelst denne
ettermiddagen i 2007? Hva har vært suksessfaktorene som gjorde at jeg er en av
de aktive brukerne i dag?
Utfordringene ligger både på individplan og ikke minst på
systemnivå. Vi har ikke vært flinke nok
til å gjennomføre kompetansehevende kurs internt og har heller ikke vært dyktige
nok når det gjelder å dyrke delingskulturen på enheten. Når det er sagt så
hjelper det ikke med all verdens kurs hvis viljen og interessen for å ta i bruk ny teknologi ikke er tilstede. Jeg tror mye handler om den enkeltes nysgjerrighet,
det å prøve, utforske og ikke minst tørre å feile. Aller helst uten
smørbrødlistene som er med på å forsterke frykten for å trykke på feil
knapp.
I tillegg er det en selvfølge at du har maskinvare og ei
tavle som fungerer slik den skal. Jeg
var tidlig ute med å koble en egen datamaskin til Smartboarden. På den måten
eliminerte jeg bort argumentet med at det tar tid å koble opp, og at det er mye
styr med å frakte min bærbare pc fra rom til rom. Jeg er alltid pålogget internett, har lagret
snarveier og favoritter som gjør det enkelt og hente fram det jeg trenger. Smartboarden er alltid klar til bruk på mitt
klasserom. Dette har kanskje vært en av de viktigste suksessfaktorene for at
jeg benytter Smartboarden i de aller fleste av mine undervisningsøkter.
Skeptikerne lurer nok på om det ble slik som kursholderen
påstod denne ettermiddagen i 2007.
Er hverdagen min blitt lettere? Opplever elevene undervisningen som mer
interaktiv og spennende? Har jeg fått flinkere elever, noe som kursholderen
nærmest garanterte?
Jeg er imidlertid ikke i tvil om at funksjonene og
mulighetene som ligger i ei interaktiv tavle har gjort hverdagen min lettere.
Tenk bare hvor fantastisk det er som matematikklærer og endelig kunne tegne en
rettvinklet trekant som faktisk er rettvinklet? Eller en sirkel som er en
sirkel og ikke en oval sirkellignende figur. Du slipper å gå på jakt etter
tavlepasseren som alltid mangler vitale deler og ikke har fungert siden den ble
pakket ut av plasten. Du slipper også kritt flekker på klærne, våte kritt og
sure tavlesvamper.
Jeg har også et klart inntrykk av at det er lettere og fange
oppmerksomheten til elvene i gjennom ei interaktiv tavle. Det er en selvfølge
at gevinstene når det gjelder interaktivitet i undervisningen er formidable med
ei interaktiv tavle! Selgeren traff nok
innertier med denne påstanden for 5 år siden.
Selgeren sa ingenting om hvordan man skal få til at hver og en av de 35
elvene i gruppen får den samme muligheten som læreren til å bruke tavlen
aktivt. Med store grupper er det lett for at tavlen blir et
leketøy/hjelpemiddel for læreren og at
man ikke klarer å gi elevene erfaringer med de mulighetene som finnes.
Det er stor diskusjon rundt økt læringseffekt ved bruk av
interaktive tavler i undervisningen. Det
er vel ikke slik at interaktive tavler i seg selv vil gi flinkere elever? Jeg ser på interaktive tavler som et godt hjelpemiddel
i læringsarbeidet og kan på ingen måte overta for den faglig dyktige læreren og
ikke minst godt pedagogisk og didaktisk håndverk. Garantien om flinkere elever lar jeg stå for
kursholders regning. Jeg er ikke i tvil om at interaktive tavler, og de
mulighetene som ligger i feks Notebook programvaren kan gi økt læringsutbytte for
elever som trenger visuell støtte, støtte til begrepsinnlæring og ikke minst
muligheten til å jobbe interaktivt med lærestoffet. Skulle bare ønske at
ressurstilgangen i norsk skole hadde vært slik at interaktive tavler hadde vært
en selvfølge i arbeidet overfor elever med spesialpedagogisk tilrettelegging.
I dag er det 5 år siden interaktive tavler pirret min
nysgjerrighet. Jeg er på ingen måte i
nærheten av å være utlært når det gjelder dette hjelpemidlet. Det gjenstår
masse upløyd mark i forhold til det å lage egne pedagogiske opplegg til bruk på
smartboarden samt bruke interaktive tavler i spesialundervisning.
I løpet av disse 5 årene har ikke nysgjerrigheten på ny teknologi
og de mulighetene som finnes blitt noe mindre.
Heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar