Vurdering av et pedagogisk spill - flowerpower

FlowerPower  er et matematikkspill som er beregnet for 8.-10 trinn. Spillet er tilgjengelig på det ikke kommersielle nettstedet www.matematikk.org, som er et samarbeidsprosjekt mellom høyskoler, universitet og Matematikksenteret.  FlowerPower er et onlinespill som krever at du er tilknyttet internett. Spillet er vurdert på bakgrunn av vurderingskriteriene i boka Didiktikk.

Lenke til FlowerPower

Om spillet:

Spillet handler om å sortere ulike desimaltall, brøker og prosenttall i stigende rekkefølge. Spillet tar utgangspunkt i ulike blomster som spirer og gror seg modne hvis du som spiller klarer og løse oppgavene. Når du har plassert knoppen på riktig plass vil den blomstre men hvis du plassere den feil vi den aktuelle knoppen visne og den totale poengsummen bli redusert. Når du har klart å sortere slik at blomsten har vokst seg moden har du to valg: Enten høste blomsten slik at du får den pengeverdien du har opptjent, eller du kan vente på bien som vil bestøve planten og gi deg flere oppgaver som du kan løse. For å høste og opptjene poeng klikker du på dollartegnet. Ønsker du flere stilker forholder du deg i ro og venter på at bien skal komme og bestøve.

Hvis alle blomstene er plassert riktig på stilken vil bestøvningen gi 3 nye frø der 2 er av samme sort og en vil være av en ny og mer verdifull sort. En vissen blomst på stilken gir 2 fra av samme sort og to visne blomster gir et frø av samme sort. Skal du få nye og mer verdifulle blomster må du altså plassere alle blomstene på stilken riktig. Hver gang nye frø plantes får du bonus i form av mere spilletid. Hvis det derimot  dukker opp sopp skal soppene plasseres i omvendt rekkefølge, så her gjelder det å følge med. I spillet finnes det 5 ulike blomster og 3 ulike sopper som alle gir forskjellige oppgaver med varierende vanskelighetsgrad.

Vurdering av spillet:

Spillet kan brukes som et ledd i å nå målene i henhold til LK06 der det står følgende om emnet Tall og algebra:

….samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar.

Spillet har et enkelt brukergrensesnitt og det kreves lite av både  lærer og elev for å komme i gang. Flower Power legger opp til høy grad av egenaktivitet og det vil være vanskelig for lærer og styre læringsprosessen til eleven i løpet av spillet. Spillet er beregnet for elever på mellom og ungdomstrinn, men spillet blir fort ensformig og kjedelig hvis du ikke behersker det grunnleggende nivået med å sortere desimaltall i stigende rekkefølge. Det finnes kun et nivå slik at det ikke er muligheter for differensiering, noe som vil virke demotiverende for de elevene som presterer svakest. Spillet er bygd opp slik at tiden er en vesentlig faktor i spillet. Dette medfører at det er vanskelig å henge med for de som trenger noe mer tid for å løse oppgavene. Det er heller ikke mulighet for å lagre arbeidet for å fortsette på et senere tidspunkt. Læreren har ikke mulighet til å sjekke logg over tidligere resultater. For de flinke elevene tror jeg spillet i seg selv er motiverende der kampen om å få en høy poengsum vil være drivkraften. For de elevene som ikke presterer på et høyere nivå og dermed ikke er drevet av en indre motivasjon er ikke tilbakemeldingene i form av visne blomster og manglende variasjonen i spillet det som skal til for å fremme til spillelyst hos eleven.

Spillet er enkelt oppbygd og har ikke samarbeids- eller kommunikasjonssystemer integrert noe som etter min mening har liten betydning for om spillet gir en merverdi for læring eller ikke. For de som føler mestring vil spillet absolutt kunne være et element i variasjon av undervisningen i det aktuelle emnet.
Brukergrensesnittet i dette matematikkspillet består i hovedsak av blomster og bør derfor er i utgangspunktet  være kjønnsnøytral, men vil nok av mange bli oppfattet som et spill som først og fremst tiltaler jenter.Spillet legger ikke opp til konflikter i forhold til hverken religiøs eller etnisk bakgrunn hos spilleren.

Oppsummert så er Flower Power et spill som kan være et supplement i  arbeidet med å styrke elevens forståelse av brøk og desimaltall men fremstår etterhvert som noe kjedelig. Det skjer lite underveis og variasjonen er kun i de ulike blomsterstandene som dukker opp fra stilkene. Brukergrensesnittet kunne nok hatt en  utforming som i større grad appellerer til guttene.

Konklusjon:

Intensjonen med et pedagogisk spill er å skape en merverdi for læring. Akkurat i dette tilfellet har produsenten av FlowerPower kanskje først og fremst truffet de faglig sterke som har god kontroll på brøk og som finner motivasjon i å fullføre spillet med den totale poengsummen som eneste drivkraft. 

Kilder:

• http://www.matematikk.org
• http://dataspilliskolen.no/
• Bjørnø,V.,Giæver T., Johannesen, M., og Øgrim L.,  Didiktikk 2. opplag 2011 Fagbokforlaget

Bruk av interaktive tavler - et skråblikk :-)

Høsten 2007 fikk Fillan Skole sine første interaktive tavler. Vår leverandør av IT-tjenester var selvfølgelig lykkelig over å ha kapret nok en kunde, og gjennomførte gladelig et demonstrasjonskurs for nysgjerrige lærere.  Vår skole valgte interaktive tavler av typen SMART Board, og firmaets kursholder var overbevist om at dette kom til å revolusjonere undervisningen og gjøre hverdagen lettere for lærerne.  Elevene kom til å oppleve undervisningen både mer interaktiv, mer spennende noe som forhåpentligvis ville gi flinkere elever!

I dag, 5 år senere har vi SMART Board i de fleste klasserom med unntak av på 1. og 3. trinn. Det paradoksale er at kun en håndfull lærere benytter interaktive tavler aktivt i undervisningen.

Hva har gått galt? Hvorfor ble det ikke slik vår entusiastiske og overbevisende selger fra tavleleverandøren skisserte?

Jeg husker godt stemningen fra demoen denne ettermiddagen. Noen viste begrenset entusiasme (les: skepsis) og var overbevist om at kritt og overhead kom til å funke fint i mange år framover. Det var jo ikke så lenge siden de hadde lagt bort stensilmaskinen og lært seg med den nye kopimaskinen. Kopimaskinen var grei den, men det funket fint med stensilmaskinen også.  Det tok litt tid å skrive stensilene, men man slapp i alle fall papirkræsj og feilmeldinger i displayet som selv ikke de som brukte datamaskiner forstod noe av.  Skeptikerne hastet ut av rommet denne ettermiddagen,  med masse notater og oppskrifter på grunnleggende bruk av interaktive tavler. Ved Smartboarden stod det noen få lærere, salige i blikket som nyfrelste konfirmanter som nettopp hadde møtt hovedpersonen!

En av de som stod igjen etter demoen var undertegnede.  I motsetning til skeptikerne hadde jeg ikke laget en eneste smørbrødliste i løpet av demonstrasjonen. Jeg satt imponert og fulgte med på alle de enorme mulighetene som fantes i dette nye verktøyet.  Dette var ettermiddagen da jeg ble avhengig. Avhengig av Smartboard.  En avhengighet som skulle vise seg å medføre smertefulle abstinenser hvis smartboarden en sjelden gang ikke fungerte. Heldigvis har det ikke vært mange dager der smartboarden har sviktet meg. Eller motsatt.

I dag, 5 år senere er jeg en ivrig SMART Board bruker.  Skeptikerne som forlot demoen har fremdeles ikke pusset støvet av sine oppskrifter og smørbrødlister. Tavlene blir brukt som lerret for flotte plastfoiler som ivrig blir vist fram ved hjelp av de gode gamle overheadprojektorene. De har jo alltid fungert greit, og man slipper dessuten datakrøll og PowerPoint-presentasjoner som man ikke finner igjen blant hundrevis av filer på skrivebordet.

I løpet av de første 415 ordene i dette innlegget har jeg kanskje gitt inntrykk av at jeg er en superbruker som kan alt, vet alt og lager det mest utrolige på SMART Board.  Så er ikke tilfelle. Jeg bruker smartboarden mest som ei vanlig tavle med alle de fantastiske tilleggsfunksjonene som ligger der. Jeg bruker internett, filmsnutter, bilder, de ferdige elementene som ligger i programvaren, ferdige undervisningsopplegg på smartskole.no og ikke minst muligheten for å lagre elementer som jeg kan ta fram ved en senere anledning. 

Hvorfor ble ikke flere av mine kolleger frelst denne ettermiddagen i 2007? Hva har vært suksessfaktorene som gjorde at jeg er en av de aktive brukerne i dag?

Utfordringene ligger både på individplan og ikke minst på systemnivå.  Vi har ikke vært flinke nok til å gjennomføre kompetansehevende kurs internt og har heller ikke vært dyktige nok når det gjelder å dyrke delingskulturen på enheten. Når det er sagt så hjelper det ikke med all verdens kurs hvis viljen og interessen for  å ta i bruk ny teknologi ikke er tilstede.  Jeg tror mye handler om den enkeltes nysgjerrighet, det å prøve, utforske og ikke minst tørre å feile. Aller helst uten smørbrødlistene som er med på å forsterke frykten for å trykke på feil knapp. 

I tillegg er det en selvfølge at du har maskinvare og ei tavle som fungerer slik den skal.  Jeg var tidlig ute med å koble en egen datamaskin til Smartboarden. På den måten eliminerte jeg bort argumentet med at det tar tid å koble opp, og at det er mye styr med å frakte min bærbare pc fra rom til rom.  Jeg er alltid pålogget internett, har lagret snarveier og favoritter som gjør det enkelt og hente fram det jeg trenger.  Smartboarden er alltid klar til bruk på mitt klasserom. Dette har kanskje vært en av de viktigste suksessfaktorene for at jeg benytter Smartboarden i de aller fleste av mine undervisningsøkter.

Skeptikerne lurer nok på om det ble slik som kursholderen påstod denne ettermiddagen i 2007.         Er hverdagen min blitt lettere? Opplever elevene undervisningen som mer interaktiv og spennende? Har jeg fått flinkere elever, noe som kursholderen nærmest garanterte?

Jeg er imidlertid ikke i tvil om at funksjonene og mulighetene som ligger i ei interaktiv tavle har gjort hverdagen min lettere. Tenk bare hvor fantastisk det er som matematikklærer og endelig kunne tegne en rettvinklet trekant som faktisk er rettvinklet? Eller en sirkel som er en sirkel og ikke en oval sirkellignende figur. Du slipper å gå på jakt etter tavlepasseren som alltid mangler vitale deler og ikke har fungert siden den ble pakket ut av plasten. Du slipper også kritt flekker på klærne, våte kritt og sure tavlesvamper.

Jeg har også et klart inntrykk av at det er lettere og fange oppmerksomheten til elvene i gjennom ei interaktiv tavle. Det er en selvfølge at gevinstene når det gjelder interaktivitet i undervisningen er formidable med ei interaktiv tavle!  Selgeren traff nok innertier med denne påstanden for 5 år siden.  Selgeren sa ingenting om hvordan man skal få til at hver og en av de 35 elvene i gruppen får den samme muligheten som læreren til å bruke tavlen aktivt. Med store grupper er det lett for at tavlen blir et leketøy/hjelpemiddel  for læreren og at man ikke klarer å gi elevene erfaringer med de mulighetene som finnes.

Det er stor diskusjon rundt økt læringseffekt ved bruk av interaktive tavler i undervisningen.  Det er vel ikke slik at interaktive tavler i seg selv vil gi flinkere elever?  Jeg ser på interaktive tavler som et godt hjelpemiddel i læringsarbeidet og kan på ingen måte overta for den faglig dyktige læreren og ikke minst godt pedagogisk og didaktisk håndverk.  Garantien om flinkere elever lar jeg stå for kursholders regning. Jeg er ikke i tvil om at interaktive tavler, og de mulighetene som ligger i feks Notebook programvaren kan gi økt læringsutbytte for elever som trenger visuell støtte, støtte til begrepsinnlæring og ikke minst muligheten til å jobbe interaktivt med lærestoffet. Skulle bare ønske at ressurstilgangen i norsk skole hadde vært slik at interaktive tavler hadde vært en selvfølge i arbeidet overfor elever med spesialpedagogisk tilrettelegging.

I dag er det 5 år siden interaktive tavler pirret min nysgjerrighet.  Jeg er på ingen måte i nærheten av å være utlært når det gjelder dette hjelpemidlet. Det gjenstår masse upløyd mark i forhold til det å lage egne pedagogiske opplegg til bruk på smartboarden samt bruke interaktive tavler i spesialundervisning. 

I løpet av disse 5 årene har ikke nysgjerrigheten på ny teknologi og de mulighetene som finnes blitt noe mindre.  Heldigvis. 

Bilder på web og læringsplattform

Som en del av arbeidskravet i studiet Ikt for lærere er et blogginnlegg der vi skal reflektere rundt temaet «Bilder på web og læringsplattform.»

Det finnes flere problemstillinger knyttet til det å publisere bilder av seg selv eller andre på web eller en læringsplattform. Skolen som institusjon må være ryddig i forhold til det juridiske rundt det å publisere bilder av elever og lærere på nettet. Elever og lærere bør ha kunnskaper om de lover og regler som gjelder ved å kopiere, og bruke andres bilder i egne publikasjoner. Sist men ikke minst har skolen et stort ansvar i å jobbe holdningsskapende i forhold til eget personvern slik at en ikke legger ut bilder av seg selv eller andre som i ettertid kan bli misbrukt, eller sette den enkelte i en vanskelig situasjon. Det finnes mange eksempler der personer har havnet i et juridisk og økonomisk uføre ved å ikke ta loven om opphavsrett alvorlig.

På første samling var jeg en av de få som rakk opp hånda da vi ble spurt om det var noen som ikke har en Facebook profil. Det riktige er at jeg har vært på Facebook. Jeg var relativt tidlig ute med å melde meg inn, lenge før FB ble vanlig for husmødre og pensjonister. Jeg var raskt oppe i 3-400  «venner»  og begynte etter hvert å ignorere flere enn jeg aksepterte.  Jeg var en bruker som delte omtrent ingenting med mine FB-venner, samtidig som jeg en sjelden gang var innom og kikket nysgjerrig på det som ble lagt ut av andre. Ofte satt jeg hoderystende og så på bilder og statusoppdateringer som mildt sagt ikke burde ha vært delt med resten av verden!  Hvor hadde det blitt av dømmekraften til mine «venner» som jeg engang så på som fornuftige og veloverveide mennesker? Det gikk som det måtte gå. Jeg slettet profilen. Facebook var historie for meg. Helt til denne islendingen dukket opp….

For meg personlig har publisering av bilder handlet om å bruke sunn fornuft. Etter den første samlingen for IKT for lærere fikk jeg en påminnelse om at sunn fornuft ikke alltid er nok.  Jeg som alltid har stolt på bondevettet som min far gav meg på veien. Synd han ikke ante noe om datamaskiner og at det en gang i tiden skulle bli populært å dele det meste på noe som heter internett!

Jeg er lærer på en ungdomsskole som bruker læringsplattformen Fronter, der kun elever og lærere har tilgang. Fronter blir mest brukt som en oppslagstavle og innlevering av oppgaver. Skolen har også en hjemmeside der det publiseres nyheter, informasjon og bilder av elever. Vi ivaretar elevenes personvern ved å forlange en samtykkeerklæring der foresatte aksepterer bruk av bilder på web og Fronter. I tillegg blir bildene vurdert nøye slik at det ikke oppleves krenkende for den det måtte gjelde.

På min skole har vi vært flinke til å lære elevene kildekritikk/kildehenvisninger i forhold til skriftlige arbeider. Jeg må ærlig innrømme at jeg har reflektert lite over hvem som evt. har rettighetene til de bildene jeg har brukt i ulike sammenhenger. Det er vanskelig å si om mitt liberale forhold til andres bildemateriale har smittet over på elevene, men jeg har i alle fall ikke bidratt til at de sitter inne med gode holdninger i forhold til opphavsrett! I likhet med min gamle far har heller ikke våre elever særlig kjennskap til åndsverksloven eller kopinoravtaler. Jeg har inntrykk av at mine elever lever i en forestilling om at alt de finner på nett er felleseie, og fritt kan benyttes i egne publikasjoner.

Når det gjelder publisering av private bilder av seg selv på ulike nettsamfunn, er det den enkelte som i hovedsak må ta stilling tiI hva en vil publisere. På Hegnar.no den 17.09.12 kommer det fram av en artikkel at 5 % av jenter i aldersgruppen 13-16 år legger ut eller sender nakenbilder av seg selv. Vi opplever stadig at tilsynelatende oppegående voksne havner i kinkige situasjoner ved at private bilder blir publisert på nettet. Politikere legger ut bilder av andre folkevalgte som lett kan mistolkes. Barn og unge blir daglig mobbet via digitale medier. Listen over slike tilfeller er lengre enn lang, og bekrefter viktigheten i å bevisstgjøre både voksne og unge i forhold til billedbruk på web. Konsekvensene ved en liberal holdning til lov om opphavsrett og personvern  kan i enkelte  tilfeller få alvorlige konsekvenser. Eksempler på misbruk av bildemateriale av barn i pedofile miljøer, plagiering eller brudd på personvern bør i utgangspunktet få varsellampene til å lyse hos den enkelte.

Viktigheten av å ha fokus på dette temaet bekreftes også igjennom rapporten fra IKT-senteret - Monitor 2011  der det kommer fram at lærere har forbedringspotensial i forhold til kunnskaper og holdninger til  bildebruk og opphavsrett.

Kilder: 
www.flickr.com
Ikt senteret:  : http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf

Velkommen

Velkommen til Paul R. Andersens ITL111 blogg.